Opprinnelsen til maskinering av elektrisk utladning går tilbake til 1770, da den engelske vitenskapsmannen Joseph Priestly oppdaget den eroderende effekten av elektriske utladninger. I 1943 fikk de sovjetiske vitenskapsmennene B. Lazarenko og N. Lazarenko ideen om å utnytte den destruktive effekten av en elektrisk utladning og utvikle en kontrollert prosess for maskinering av materialer som er ledere av elektrisitet. Med den ideen ble EDM-prosessen født.
Lazarenkos perfeksjonerte den elektriske utladningsprosessen, som besto av en rekke utladninger laget for å finne sted mellom to ledere atskilt fra hverandre av en film av ikke-ledende væske, kalt et dielektrisk. Lazarenkos oppnådde en form for udødelighet med denne kretsen, som i dag bærer deres navn. I dag bruker mange EDM-er en avansert versjon av Lazarenko-kretsen.
I 1952 skapte produsenten Charmilles, fordi han var interessert i gnisterosjonsmaskinering, den første maskinen med denne maskineringsprosessen og ble presentert for første gang på den europeiske maskinverktøyutstillingen i Milano i 1955.
Numerisk kontroll og tilbakemeldingssløyfer med ultraraske servoer ble lagt til på 1970-tallet.
I dag mater full 3-D CAD/CAMS kontrollene til maskinene med kode generert for å kontrollere bane- og gnistkarakteristikk.
